fbpx

Hvordan vil digital markedsføring utvikle seg i fremtiden?

Digital markedsføring er i stadig endring, og vi har fått i oppgave å skrive om nettopp dette. Dette er et utrolig spennende tema, som omfatter veldig mye. Hva er fremtiden for digital markedsføring? Hvor er vi egentlig om 10 år? Har vi vi oppdaget ny teknologi som revolusjonerer måten å drive med digital markedsføring på? Vi ser jo allerede bare de siste fem årene, hvor mye som har skjedd innenfor «markedsføringsverden». Vi blir stadig klokere, oppdager nye plattformer og ny teknologi, men hva betyr egentlig dette for fremtiden?

Større fokus på bærekraft

Jeg tror at fremover så kommer det til å bli et større fokus på bærekraft, også innenfor digital markedsføring.  Som en del av eksamen i år produserte vi nettbutikker, og en stor andel av studentene valgte å lage mer bærekraftige nettbutikker, med fokus på sirkulær økonomi. Tidligere har jeg fått inntrykk av at mange har drevet med dropshipping og lignende, men dette semesteret har det virkelig vært fokus på det grønne aspektet. Vi har jo også hatt nesten en tredjedel av semesteret om nettopp bærekraft, innenfor digital markedsføring, og det tror jeg ikke er tilfeldig. Vi har lært om ting som kryptovaluta, grønnvasking, nudging og blockchain. Begreper som jeg tror vil fortsette å være en stor del av digital markedsføring i tiden som kommer.

Spesielt blockchain tror jeg kommer til å være en større del av fremtiden. Blockchain er en programvare som brukes til sporing. Med blockchain teknologi kan en enklere følge produktets livssyklus, og hvert ledd kan dokumenteres . På denne måten er det enkelt å avdekke om det faktisk er et bærekraftig produkt, med effektiv drift og gode etiske beslutninger. Denne teknologien er derfor ekstra viktig for bedrifter som er opptatt av varemerke, som ønsker å signalisere en viss kvalitet. Jeg tror blockchain vil bidra til å dekke flere hull innenfor markedsføring. Med blockchain kan man enklere etablere tillit mellom leverandøren og kunden, og jeg tror dette vil ha en påvirkning på måten vi markedsfører på.

Bildet er lånt fra Pixabay.

Internett og flytrafikken, samme mengde utslipp

Slik det er per dags dato innenfor netthandel og digital markedsføring mener jeg at ikke vil fungere i lengden. Mange av oss nordmenn lever litt slik at det utslippet vi ikke ser, det er ikke der. Vi fornekter det. Men visste du at samlet sett så slipper internett ut like mye CO2 som flytrafikken? Dette er dokumentert av forskning.no. Tenk på det, INTERNETT slipper ut like mye CO2 som fly?  Forurensing fra fly er noe som er lettere å se for seg, enn forurensingen fra for eksempel å sende en mail. På grunn av dette har jeg en teori om at veldig mange ikke engang vet at internett, markedsføring og lignende slipper ut såpass mye CO2. Samme gjelder innenfor dette med dropshipping for eksempel, vi tenker at dette er så ekstremt negativt for miljøet, at den frakten fra Kina slipper ut så mye CO2! At den lastebilen forurenser så mye. Det som glemmes opp i alt dette er at utslippet med den ekstra mailen, det ekstra papiret, den ekstra annonsen faktisk forurenser det også.

Klimakompensasjon

Det har lenge blitt snakket om problemet med frakt og retur hos netthandelen, og hvordan dette bidrar til en lite sirkulær økonomi. I etterkant av disse diskusjonene har flere ulike nettbutikker begynt med såkalt «klimakompensasjon», som er et beløp som skal «veie opp» for utslippet av frakten. Tenk om det også er sånn innen markedsføring om mange år? At bedrifter som markedsfører betaler «klimakompensasjon» for å markedsføre? Dette er kanskje ikke så veldig realistisk med tanke på at nesten alle bedrifter i dag markedsfører seg, og de fleste på nett. Når det er sagt, så håper jeg for fremtiden at det blir et større fokus på dette med bærekraft innen digital markedsføring også. Jeg håper teknologien kan bidra til en sikrere markedsføring, at vi i større grad kan forutse hva kunden vil ha. På den måten slipper en kanskje å teste 20 videoannonser før en finner ut hvilken som fungere!

Verden forandrer seg, og det tror jeg markedsføring vil også. Hvordan tror du digital markedsføring vil utvikle seg i fremtiden?

-Kristianiastudenten

Kilder:

https://forskning.no/internett-klima-teknologi/slik-bruker-du-internett-med-god-klimasamvittighet/1348425

Hvordan markedsføre deg via LinkedIn?

I tidligere innlegg har jeg henvendt meg veldig generelt, blant annet til bedrifter. I dette innlegget ønsker jeg å snakke til medstudenter, jobbsøkere og andre i arbeidsmarkedet. Vi har fått i oppgave å skrive om å markedsføre i et sosialt medium, og jeg tenkte fort på et medium jeg selv har fått positive erfaringer med dette halvåret, nemlig LinkedIn. Det er mange som skriver om markedsføring av bedrifter på LinkedIn, men svært få skriver om hvordan du kan markedsføre deg selv i denne kanalen.

Før semesteret startet var jeg som mange andre på min alder, ikke særlig aktiv på LinkedIn. Jeg hadde en konto som var delvis fylt ut, og det var det. Jeg har alltid tenkt på LinkedIn som en litt for «voksen» plattform for meg, til tross for at jeg allerede har vært i arbeidslivet et par år. På bare noen uker har jeg gått fra å ikke sjekke LinkedIn i det hele tatt, til å bokstavelig talt sjekke feeden HVER dag. Ifølge skjermtid på iPhonen min, har jeg flere dager brukt mer tid på LinkedIn enn Facebook, Spotify og Tiktok! Noe jeg mildt sagt ble litt sjokkert over. Jeg har virkelig fått øynene opp for denne plattformen, og kan ikke begripe at ingen har introdusert meg til denne plattformen tidligere. Jeg kan ikke helt beskrive akkurat hva det er som gjør LinkedIn så interessant, men jeg tror det er en god miks. Jeg lærer mye av ting som dukker opp i feeden. Det kan være nyheter relatert til arbeidslivet, det kan være ting som skjer i kollegaers liv, eller innlegg jeg lærer noe av. Jeg har funnet ut at LinkedIn er en plattform hvor jeg er veldig åpen for å lære, og det dukker opp mye nyttig. Dette er delvis takket være foreleserne våre, som har vært flinke til å oppfordre oss til å knytte kontakt med alle gjesteforeleserne våre. Vi har hatt masse ulike besøk, fra mange ulike bedrifter. Personer fra blant annet Inzpire.me, Elkjøp, Inevo osv.

Bildet er lånt fra Pixabay.

Hvorfor markedsføre deg på LinkedIn

En av de tingene jeg synes er mest spennende med LinkedIn, er alle mulighetene. Jeg får stadig opp varsler om interessante stillinger, eller ser kontakter deler stillinger og andre muligheter. For en ung student, som så vidt har begynt på arbeidslivet, er dette helt gull. I tillegg er det en fin måte å markedsføre meg selv på, og jeg har allerede fått noen interessante forespørsler. LinkedIn er en super plattform for hodejegere og ikke minst bedrifter so m søker ansatte. Selv om du kanskje ikke aktivt søker på jobb nå, så kan det være nyttig å vise til i fremtiden. LinkedIn er på mange måter som en slags CV. Her kan du markedsføre deg selv i forhold til tidligere stillinger, utmerkelser, kurs osv.

Hvis du allerede har en stilling du er fornøyd med kan LinkedIn også fungere som en møteplass. Over 1 million nordmenn er på LinkedIn, og antallet brukere er stadig stigende!  Her kan du treffe nye forbindelser, snakke med eksisterende eller kanskje ansette noen selv etter hvert?  LinkedIn er også et fint forum for faglig (og ufaglig) diskusjon, og et sted du kan oppdage mye nyttig læring. Det er også verdt å nevne at en LinkedIn profil ser bra ut på jobbsøknader! Sist men ikke minst, er LinkedIn en av de plattformene som enda er helt gratis å markedsføre deg selv på!

Hvordan markedsføre deg på LinkedIn

1. Oppdater profilen din

Første steg for å markedsføre deg på LinkedIn er opprette og/eller oppdatere profilen din. Du bør fylle ut så mye som mulig, og så nøyaktig som mulig. Prøv å finne på noe kreativt du kan skrive i biografien din.  Videre bør du ha et bra bilde av deg, gjerne et portrett. Det må være tydelig at det er deg! Gjerne et profesjonelt bilde av god kvalitet.  Det samme gjelder for forsidebildet, dette kan gjerne være et bilde av en interesse eller lignende.

Profilen din bør også inneholde ting som interesser, gjennomførte kurs, utmerkelser eller annet. Ta gjerne lisenser og sertifiseringer for å gjøre profilen enda bedre. Husk også å legge ved kontaktinfo!

2. Ikke hver redd for å knytte kontakter

I starten kan det føles litt skummelt å trykke på «knytt kontakt» knappen, spesielt hvis det er mennesker du ikke kjenner så godt. Dette gikk seg til ganske fort for min del, og det ble raskt gøy å finne relevante kontakter. Du bør være «Connected» med alle du kjenner, og det er som regel ganske mange når du tar med venner, kollegaer, foredragsholdere og bekjente. Det kan også være lurt å knytte kontakter via mail.

LinkedIn har også en god søkefunksjon som gjør at du for eksempel kan søke opp «salgssjef» à personer à og deretter filtrere på personer i ditt nettverk!

3. Ikke vær redd for å dele!

Del, del,del! Selv om det var skikkelig ekkelt å publisere på LinkedIn i starten, kom jeg ganske fort over kneiken. Aktivitet gjør at du dukker opp i andres feed, og gjør at du får en større rekkevidde. Jeg får for eksempel ofte innlegg, som personer jeg ikke er kontakter med, har skrevet. Dette er fordi en av mine kontakter har likt innlegget. På den måten oppdager jeg ofte mye nyttig, og finner bekjente eller andre jeg kan knytte kontakt med.  Som i så mange andre kanaler, gjelder det å by på seg selv! Del gjerne blogginnlegg, prestasjoner, aktuelle ting fra skole eller jobb. For min egen del har jeg dukket i mange søk hos andre, fordi jeg har delt så mange blogginnlegg. På den måten har jeg også fått knyttet nye kontakter, og dermed fått tilbudt flere spennende tilbud.

Har du erfaring med LinkedIn?

-Kristianiastudenten

Sjekk gjerne ut min LinkedIn profil, den finner du her.

Kilder:

  • Egne notater fra LinkedIn kurs!

Amnesty Norge i digitale kanaler

Til dagens innlegg har vi fått utlevert en case oppgave. Vi skal se for oss at vi søker på en heltidsjobb, som markedsfører for Amnesty. Amnesty er en uavhengig organisasjon, med nesten 100.000 norske medlemmer. De jobber aktivt for menneskerettigheter, og alt dette innebærer. En spennende, og ikke minst viktig, arbeidsplass.

Amnesty og digitale kanaler

Amnesty er å finne på flere digitale flater, både Instagram, Snapchat, Twitter, Youtube og Facebook for å nevne noen.  De er veldig aktive på sosiale medier og poster flere ganger hver uke. De er størst på Facebook med ca 150 000 følgere, og med Instagram som en god nummer to, med nærmere 83 000 følgere. Til sammen gir det en stor organisk rekkevidde.

De bruker plattformene sine i stor grad til å informere, og opplyse folk om viktige realiteter. Vi er heldige i Norge, vi bor i et fritt land hvor vi kan skrive og mene hva vi vil, uten å være redd for å bli drept for våre meninger. Derfor kan jeg selv synes det noen ganger er vanskelig å relatere til for eksempel ting som skjer i østen. Amnesty er svært flinke til å ta tak i større, men også mindre saker.  De forteller historiene til dem som ikke kan fortelle dem selv, og skaper et stort engasjement i flere av sine poster. Amnesty skriver selv i sin Instagram biografi at de bruker kanalene sine til å samle verden, påvirke myndigheter og avsløre overgrep, noe som også er mitt inntrykk av deres arbeid. Det ligger som regel en historie bak hver post, slik at det er enklere for mottakere å få et godt innblikk. Amnesty bruker også kanalene sine til å få underskrifter og deltakelse i ulike kampanjer, og ikke minst til å samle inn penger.

Amnesty bruker i stor grad plattformene sine til å linke inn mot deres egen nettside, amnesty.no. Her starter kundereisen for mange. De blir fanget opp via pull kommunikasjon (historier og lignende) i sosiale medier, og blir dratt med videre inn på nettsiden. Herfra er det ikke mange trykk som skal til før en har gitt sitt bidrag. På bildet ser du tydelig hvordan de har uthevet «støtt oss» i menyen, som en tydelig CTA. Av nysgjerrighet dras man gjerne hit, da dette menypunktet skiller seg ut fra de andre. Som du kan se på bildet under har de prøvd å minimere antall klikk en må gjøre for å komme til «målet». Jo mindre klikk, jo kortere vei til målet og høyere sannsynlighet for at det blir gjennomført. På undersiden «støtt oss» er det enkelt å gi et bidrag ved bare et par tastetrykk.

Skjermbilde fra Amnesty sin nettside.

For mange vil kundereisen også starte før sosiale medier. Amnesty er en organisajosn de fleste får kjennskap til i tidlig alder, via skole, religion, plakater i byen eller via nettverk. Kjennskapet til organisasjon vil jeg si er første delen av en fremtidig kundereise.

Som hos så mange andre vil jeg fortsatt si at det finnes rom for forbedring hos Amnesty. Ofte ser jeg at historiene de deler i sosiale medier blir mye tekst på en gang. Jeg tror de fint kunne lagd en blogg som en underside på nettstedet deres, og brukt denne til å fortelle historiene. På den måten kunde de i større grad bare delt linkene til nettsiden i sosiale medier. Dette ville også mest sannsynlig generert flere klikk til nettsidene deres, og da kanskje høyere sannsynlig for at folk ser, og klikker på, CTA knappen deres (støtt oss). Med andre ord så tror jeg en blogg kunne økt konverteringsraten deres. En blogg vil jo også bidra til god rekkevidde på søkemotorer og lignende. Jeg ville også sett på muligheten for å begrense bruken av for eksempel Twitter og Youtube (som har veldig liten følgerskare) og kanskje heller bruke de ressursene på TikTok. Andre informasjonsorganer har hatt stor suksess med det (Redningsselskapet, brannvesen, politi mm). TikTok har jo litt andre algoritmer enn for eks Youtube, og går i større grad etter trender, noe jeg tror Amnesty kunne utnyttet. Det finnes allerede en internasjonal Amnesty bruker, men jeg tror de kunne dratt fordel av en egen konto.

Måling av analyse og trafikk

De viktigste digitale målsetningene til Amnesty er nok å spre budskapet, informere og opplyse.  De ønsker å skape oppmerksomhet rundt sitt arbeid, noe som naturligvis ofte bidrar til større økonomisk støtte også.

Skjermbilde fra Amnesty sin Instagram konto.

Det er selvfølgelig viktig for Amnesty å måle/analysere effekten av de ulike kanalene sine. Ved hjelp av Google Analytics kan en analysere utrolig mye! For Amnesty vil det være naturlig å måle ting som klikk inn til siden, hvor brukerene kommer fra og hvor lenge de er på siden. Det vil også være naturlig å sjekke om for eksempel CTA knappen fungerer, at det er mange som klikker seg videre der. Det kan også være lurt å prøve å finne ut av hvor brukerne eventuelt sporer av, slik at flere av disse kan hentes inn igjen. Det vil også være relevant for dem å se på de ulike brukernes demografi, slik at de kan skape et tydeligere bilde av målgruppen. Naturligvis vil det også være effektivt å måle responsen på ulike kampanjer, ved å blant annet sammenligne dato og trafikk.

Organisk søk og SEO

Jeg nevnte tidligere at jeg synes Amnesty Norge kunne dratt fordel av en egen blogg på hjemsiden deres. Denne bloggen ville ikke bare økt konverteringer fra sosiale medier, men også bidra til flere konverteringer gjennom organisk søk på de ulike søkemotorene.  Dette vil også bidra til en økt rekkevidde og muligheten for å skaffe nytt publikum. Per dags dato mener jeg at Amnesty ikke scorer bra nok på organiske søk. Et godt eksempel på finner du ved å google menneskerettigheter, som kanskje er hele essensen i det Amnesty driver med. I dette søket er de nummer seks ned på listen, bak for eks fvn.no og wikipedia (se bilde). Med litt målrettet jobbing med SEO, ville de kunne oppnådd en mye bedre plassering her.

Skjermbilde av Google søk.

Jeg har tidligere skrevet to innlegg om SEO tips, og jeg tror Amnesty kunne tatt god hjelp av disse hvis de ønsker å øke synligheten sin i organiske søk.

Det oppsummerte innlegget finner du her.

Detaljert innlegg her.

Disse innleggene tar for seg en rekke tips for å klatre på søkemotorene, blant annet informasjon om metabeskrivelser og permalenker,  samt nyttigheten av H1 og H2 tagger.

Har du innspill til hva Amnesty kan forbedre?

Vi blogges!

-Kristianiastudenten

Kilder

https://amnesty.no/om-amnesty

https://amnesty.no/for-aktivister/tips-til-bruk-av-sosiale-medier

Mine tanker om: Hvordan sosiale medier påvirket angrepet på den amerikanske Kongressen

I en verden som stadig blir mer digital, tar sosiale medier større og større plass i hverdagen. Det forskers stadig på effekten de sosiale mediene har på oss mennesker, og vår atferd.  Allerede i 2012 gikk forskning.no ut med en artikkel om hvordan sosiale medier endrer maktforhold. Dette var nå vi fikk se for alvor nesten 9 år senere, den 6 januar 2021, stormingen av kongressen. I dette blogginnlegget skal jeg at for meg hvordan den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump, utnyttet effekten av sosiale medier for å dyrke sin vilje.

Den 6 januar 2021 er en dag som er skrevet i historiebøkene. På denne dagen foregikk stormingen av kongressen i USA. I etterkant er det blitt skrevet mye om denne dagen. Hvordan kunne dette skje? Hvordan klarte Trump å mobilisere tusenvis av mennesker til dette voldelige oppgjøret?

Skjermbilde fra Dagbladet.no

Kraften fra de sosiale mediene

De fleste av oss benytter antakeligvis sosiale medier daglig. Vi har ulike apper, og vi sluker informasjon som blir delt med oss.  Det er klart at de sosiale mediene har stor påvirkningskraft på en generell basis. Når du i tillegg heter Donald Trump og har flere titalls millioner følgere i sosiale medier, er det klart at han har stor påvirkningskraft. Det ligger mye makt i hans ord, og han utnytter disse plattformene til å få frem disse budskapene. I podcasten «Trump mot verden» snakkes det om maktstrategier som Trump har benyttet i sosiale medier. De snakker om hans kommunikasjonsstruktur, dehumanisering. Han fremstiller seg selv som en helt som kjemper mot noen. Det er ingen hemmelighet at Trump flere ganger har sagt at han mener det har vært juks og korrupsjon innen poltikken i USA. Han benytter sosiale plattformer til å sette seg selv frem som et offer for å engasjere følgerne sine. På denne måten skaper han tilhengere. Det er vanskelig for en tilhenger å skille ut hva som er ekte av det han publiserer i mediene. Hvis en person først vinner din tillit, vil han eller hun ha høy troverdighet nesten uansett hva som blir sagt eller skrevet.

Med tilhengere kommer også makt. For å utnytte denne makten til det fulleste publiserte Trump oppfordringer og ytringer om en demonstrasjon. Han benyttet seg av ulike kanaler, men spesielt kanalen Twitter. Hans oppfordringer gjennom kanalen gjorde at han ble suspendert (og senere ekskludert) fra kanalen, men det stoppet ikke budskapet fra å spre seg. Det er det som er farlig med sosiale medier, så fort det er ute er det nesten umulig å ta det tilbake.

Skjembilde av noen av Trumps ytringer på Twitter:

Bildet er hentet fra nrk.no

Gjennom en rekke poster i sosiale medier klarte Trump å skape et klima for vold og uro. Hans oppfordringer om en demonstrasjon skapte en bevegelse, en bevegelse som skulle vise seg å havne i historiebøkene. Angrepet på kongressen endte med fire dødsfall, et resultat av ytringer i sosiale medier. Et konkret bevis på hvor mye makt mediene har over oss, hva de kan få mennesker til å utrette. Trumps ord kostet fire mennesker livet den 6 januar 2021. Satt på kanten drepte han fire mennesker med ord?! Ord som fant sin vei til strømmen av tilhengere, gjennom sosiale medier.  

Jeg tror at få var overrasket over demonstrasjonen i seg selv, det var å forvente fra Trump basert på hans tidligere handlinger. Derimot tror jeg få så for seg hvor store disse konsekvensene faktisk ble. Via sosiale plattformer som Twitter, Facebook og Snapchat, klarte Trump ene og alene å arrangere det som ble en av de største skandalene i USA noen gang. Det sier litt om hvor stor påvirkning disse mediene faktisk er.

Takk for at du leste mine tanker om emnet, vi blogges!

-Kristianiastudenten

Kilder:

Forskning.no

https://forskning.no/kommunikasjon-internett-institutt-for-samfunnsforskning/sosiale-medier-endrer-maktforhold/714709

Podcast NRK RADIO:

«Trump mot verden: stormingen av Capitol Hill»

NRK:

https://www.nrk.no/urix/slik-mobiliserte-trump-sine-tilhengere-for-opptoyene-1.15317769

https://www.nrk.no/urix/donald-trump-er-permanent-utestengt-fra-twitter-1.15319920

Dagbladet:

https://www.nrk.no/urix/en-av-fem-amerikanere-stotter-stormingen-av-kongressen-1.15317544

Vox:

https://www.vox.com/2021/1/16/22234971/trump-twitter-facebook-social-media-ban-election-misinformation-zignal

Å skaffe seg en mentor…

Ordet «mentor» er et ord jeg tror mange studenter (inkludert meg selv) finner ganske skremmende. Særlig tanken på prosessen og veien dit gjør at man føler for å gi opp før det hele har startet.  Jeg tror det er en norsk greie, vi nordmenn er veldig opptatt av å ikke være til bry. Vi holder oss litt for oss selv og er dårlige til å spørre om hjelp når vi trenger det.  Dette er en uting, vi mennesker utretter så mye mer med litt hjelp og støtte. Det er nesten alltid noen som har gjort det før deg, eller noe liknende, uavhengig av hva slags karrierevei du ønsker å ta.

Gjennom et kurs hos selskapet First Round gis det en grundig gjennomgang av fremgangsmåten for å skaffe en mentor. Gjennom 8 enkle steg utfordres en til å starte prosessen.

Det første steget – identifikasjon

Første steg handler om identifikasjon. Hvem er du? Identitet forandrer seg med årene, og som student har man en helt annen identitet enn som profesjonell. Vi utvikler oss hele tiden, men det tar tid. Det finnes nok få mennesker som ikke synes det er litt kleint og ubehagelig å knytte kontakter i begynnelsen. Kurset tipser om tålmodighet, ta deg tid til å utvikle deg selv og lære av dine feil, og kanskje enda viktigere: ikke vær redd for å gjøre feil. Dette er noe jeg spesielt tenker å ta med meg videre. Jeg er altfor «typisk norsk», redd for å gjøre feil, redd for å bli avvist. Til tross for at jeg vet at der av feilene man blir bedre. Alle har startet et sted, og en har vell ingenting å tape?

Under første steget blir det nevnt fem egenskaper som hjelper deg gjennom en networking prosess. Disse stegene er et slags utgangspunkt for hele kurset, og er en svært viktig del av prosessen.

  1. Empati
  2. Takknemlighet
  3. Nysgjerrighet
  4. Relevans
  5. Respekt.

Det andre steget – oppsøk eventuelle kandidater

For å knytte nettverk gjelder det å oppsøke de eventuelle kandidatene. Som det har blitt nevnt så mange ganger, start med LinkedIn. Det er en profesjonell portal som hjelper deg å treffe nettopp profesjonelle. Søk i kontaktene dine, via via. Søk opp relevante bransjer og firmaer og se om det stikker seg ut noen aktuelle kandidater. Her blir vi tipset til å bare komme i gang, rive av plasteret. Ikke vent på den «perfekte» kandidaten, for den finnes ikke. Det er alltid noen som kjenner noen, og en må bare starte et sted. Begynn med det som interesserer deg og ta det derfor. Dette steget kan oppsummeres med: search, speak, think, repeat.

Det tredje steget – En god intro!

Når du vell har funnet noen du ønsker å knytte kontakt med, gjelder det å gi en god introduksjon. Denne bør være kort og enkel for å fange kontaktens oppmerksomhet. Her kan det være lurt å ta utgangspunkt i de fem egenskapene jeg nevnte innledningsvis, bruk disse og still deg selv spørsmålene: Hvem, hvorfor og hva. Hvem er du, hvorfor tar du kontakt, og hva ønsker du å få ut av det. Når du tar kontakt er det viktig å bruke fornavn, for å skape en mer uhøytidelig stemning.

Det fjerde steget – koordinering

Når kontakten er opprettet gjelder det å koordinere møtet. Igjen bør du ta utgangspunkt i de fem viktige egenskapene når du formulerer deg. Bruk disse for å skille seg ut, vise at du tar intiativ, og at du er PÅ, du vil dette. Gjerne gå frem så effektivt som mulig for å spare begge partene tid. Når en skal koordinere et møte gjelder det å være fleksibel, spesielt når det er du som tar kontakten. Da er det viktig å gi motparten spillerom. Skriv en kort melding  hvor du enkelt foreslår flere ulike tidsrom som kan være en mulighet. Bjuda på og tilpass deg motparten. Det er viktig at det er DU som tar intiativet, tar kontakten eller ringer. Det er en viktig del av det å overbevise motparten om at han eller hennes tid faktisk betyr noe for deg.

Det femte steget – hvordan starte samtalen

Femte steget er inngangen i selve møtet. Møtet består hovedsakelig av fire deler, som er forklart på bildet ovenfor. Inngangen er første fasen. Igjen gjelder det å dra frem de fem viktige egenskapene og kickstarte samtalen. Som en del av introduksjonen bør det komme frem hvem du er (gjerne hele navnet), gjerne påminn om hvor kontakten først ble opprettet, og hvor du kommer fra. Eksempelvis kan du si at du var den studenten fra Høyskolen Kristiania som tok kontakt angående…. Spør deretter om tiden fortsatt passer, vær høffelig og imøtekommende, vis empati. Deretter gjelder det å vise takknemlighet for at vedkommende tok seg tid til nettopp deg. Spør gjerne hvordan de har det, vær nysgjerrig men vis respekt. Kanskje kan også litt relevant smal talk om noe som skjer i bransjen akkurat nå, være et fint inngangspunkt.

Det sjette steget – hvem er du?

Samtalen har startet og du er i fasen hvor du introduserer deg selv litt grundigere. Det er her det er «time to shine». Trekk ut noe viktig med identiteten din, hvorfor er du den du er og hva er det som gjør deg til den du er? Her gjelder det gjerne å prøve litt flere innganger, test og juster. Ta med informasjon som bakgrunnen din, hva som er dine interesser og ferdigheter, hvor du er i arbeidslivet akkurat nå, kanskje ta med noen høydepunkt fra CV en? Det er viktig at det du forteller skal engasjere. Du forteller en historie, du presenterer ikke fakta.

Det syvende steget – utveksle informasjon

Fase tre i samtalen går under det syvende steget, og det er denne fasen som er den essensielle for deg. Det er her du vil få ut den ønskede informasjonen, det er av denne delen du ønsker å lære. For å få mest ut av denne tiden bør du gjøre research på forhånd.  Sjekk ut vedkommende og eventuelt firma på LinkedIn, google dem, og bruk gjerne også YouTube for å se et større bilde. Underveis bør du notere relevante tanker og spørsmål. Still gjerne mye spørsmål i denne fasen av samtalen, men prøbv å hol det så relevant som mulig. Spør om ting som deres karrierevei, høydepunkter, vendepunkter, aha opplevelser, hva som kreves i bransjen eller andre relevante spørsmål. Når du avslutter samtalen bør du utnytte muligheten til å vise din takknemlighet, slik at det er høyere sannsynlig for at du kan knytte god kontakt til vedkommende, og kanskje er dette starten på et mentor forhold?

Det åttende steget – Grand finale

Det siste og åttende steget kan oppsummeres som: knytt langsiktige kontakter.  «Lifelong supporters» som de sier i kurset, kan gi høy verdi for deg i fremtiden. Deres nettverk kan bli delvis ditt nettverk, og kanskje de anbefaler deg for en stilling? Kanskje de kan fortsette å gi råd? Og tips? Etter denne første samtalen er gjennomført starter prosessen med mentoring. En mentor er gull verdt videre i karrieren, og kan hjelpe deg hvis du står fast. Kanskje mister dere kontakten for en periode, for å så ta opp kontakten igjen når det virkelig trengs. Det er gylden regel som sier at når du er usikker- så spør. Og har du en mentor vet du akkurat hvem du skal spørre.

Hvorfor det kan være lurt å ta kontakt med nyttige personer igjen. Bildet er et utklipp fra kurset til First Round.

Hvordan oppdaget jeg en mentor?

Som student fant jeg disse åtte stegene svært nyttig, og jeg blir inspirert til å oppsøke folk på LinkedIn. Fra tidligere har jeg en person som jeg liker å se litt på som en mentor, selv om det kanskje ikke er en avklart rolle. Den første personen som virkelig gjorde meg interessert i det jeg studerer (markedsføring og salg), møtte jeg via en assistentjobb hos eiendomsfirmaet God Driv. Jeanette som hun heter ble kalt inn for å hjelpe til med markedsføringen, og ville gjerne inkludere meg i dette. Hun ga meg opplæring i blant annet Facebook Business Manager, en gjennomgang av Analytics, og kom med andre relevante tips og triks.

Etterhvert som jeg ble mer varm i trøya spurte jeg henne om utdanning, og hvor hun hadde blitt så flink. Foruten om en bachelor så tok hun et årsstudium som på den tiden het Norges Yrkesakademi (I dag kjøpt opp av Høyskolen Kristiania), hvor hun mente hun hadde fått mer relevant arbeidserfaring enn ved bachelorstudiet sitt. Dette studiet var også en av grunnene til at hun startet sitt eget markedsførings firma fra bunnen av. Kort tid etterpå begynte jeg på nettopp dette studiet, og det lærte meg det basics innen markedsføring, og det ga meg praktisk erfaring. Jeg spurte Jeanette om litt relevante tips underveis, og endte opp med en god karakter, som jeg senere fikk bruk for i jobb sammenheng. Jeanette kan på mange måter ses på som grunnen til at jeg fant markedsføring, og det er jeg veldig takknemlig for. Hun jobber i dag som daglig leder for Generator Digital, et firma jeg absolutt vil anbefale hvis du trenger hjelp med markedsføring!

Sjekk ut nettsiden deres her: https://www.generatordigital.no/

Vi blogges!

Kristianiastudenten

Velkommen!

Hei og velkommen til min blogg! Jeg heter Amalie og er student ved Høyskolen Kristiania, derav navnet kristianiastudenten. Dette er hovedsakelig en faglig dedikert blogg, men mer personlige innlegg kan forekomme. Jeg er glad i så skrive, diskutere, tenke høyt og ikke minst, dele mine meninger! Er ikke så kjent med blogging fra tidligere, men håper det vil by på læring. Ikke vær redd for å legge igjen en kommentar, gjerne med konstruktive tilbakemeldinger.

Vi blogges!

-Kristianiastudenten

Facebook
LinkedIn